I Paris kan man besøke katakombene, som ligger under bakkenivå ved Montparnasse i 14. arrondissement. Her finner man et tunnelsystem som strekker seg 300 km.
Vi bestemte oss for å besøke disse i oktober 2021, under et av våre besøk i Paris. Det passer spesielt godt for dem som har sett de fleste andre attraksjoner, men vi så også mange par med barn som sikkert syns dette var spennende.
Les catacombes de Paris se trouve prés de Montparnasse dans le 14éme arrondissement, et il y a des tunnels qui s’allongent 300 km sous les rues de Paris.
Nous avons decidé de les visiter en Octobre 2021, pendant une de nous visites á Paris. C’est un attraction pour ceux qui ont déjà visité tous les autres atrractions oú ceux qui ont des enfants qui ont envie de voir quelque chose de extraordinaire et très captivant.
Tunnelene var opprinnelig fra et kalksteinsutbrudd, men ble fra slutten av 1700 tallet omgjort til en «kirkegård» ( oppsamling) for døde menneskeknokler. Det var overfylt på kirkegårder i Paris, og dette utgjorde en smittekilde for infeksjonssykdommer.
Les tunnels étaitaient originellement une mine de calcaire, mais à la fin des années 1700 ils ont été transformé en cimitières des ossements. Les cimitiéres de Paris n’avaient plus de place pour des corps, et ils representaient une source d’infection pour les maladies infectieuses.
Vi ble raskt klar over hvor organisert og verdig de hadde stablet knoklene, slik at det ikke føltes så skremmende eller makabert som det kunne vært. De ulike kirkegårdene og kirkene hadde fått hvert sitt sted. Vi følte en ærbødighet og tenkte på alt det triste disse menneskene kunne ha opplevd. Dersom man har lest eller sett « les Misérables» av Victor Hugo fra 1862, vet man at Jean Valjean bærer sin kommende svigersønn Marius på skuldrene gjennom kloakken over disse katakombene i Paris.
Sangen som synges av Jean Valjean heter: Bring him Home, og er bare fantastisk nydelig. Han ber Gud om å la Marius få leve, siden han bare er en gutt og altfor ung til å dø. I boken skildres juniopprøret i Paris i 1832, et lite vellykket studentopprør. Der er i denne scenen katakombene i Paris nevnes i romanen.
Alle respekterer ikke denne verdigheten vi syns stedet fortjener, slik at enkelte hodeskaller er borte. Det er uvisst om de er stjålet, men stedet har vært plaget med noe hærverk og vandalisme dessverre. Vi så noen ta bilder av seg selv foran disse knoklene og hodeskallene. Det følte vi ikke for å gjøre, men vi vil gjerne anbefale folk å besøke stedet allikevel. Det er en av historiene fra Paris, som er godt og litt rart å oppleve.
Vi takket for oss og var glade for å kunne gå opp de 132 trappetrinnene til dagslyset, og gå inn i de vakre gatene og parkene igjen i Paris.
Victor Hugo har for øvrig også skrevet en roman som omhandler Ringeren i Notre Dame. « Notre-Dame de Paris», som ble publisert i 1831. Handlingen foregår i renessansen og Hugo ville skrive denne mye for å synliggjøre hvor viktig det var å fremme Iver etter å ta vare på den gotiske arkitekturen. Notre Dame ble derfor i årene 1844-1864 restaurert tilbake til sin opprinnelse.
Victor Hugo a en plus écrit un roman qui s’agit du sonneur á Notre Dame- Quasimodo. «Notre Dame» qui a été publié en 1831. L’action a lieu pendant la renaisannce et Hugo a voulu écrire cet roman pour montrer l’ importance de conserver l’architecture gothique. Notre Dame a pour cette raison été restauré á ses origines dans les années 1844-1864.
Kalksteinen fra der katakombene i dag ligger, ble blant annet brukt for å bygge Louvre og Notre Dame. Notre Dame ble på ny rammet av store ødeleggelser under den tragiske brannen 14.april 2019. Brannen oppsto ( ironisk nok) mens det foregikk restaureringsarbeid på katedralen.
Vi besøkte Paris i 2018, og igjen i 2021. Da var kirken fremdeles stengt, og det vil nok gå mange år for å sette Notre Dame tilbake til sin opprinnelse. Spørsmålet er om katedralen i det hele tatt blir som før, slik som Victor Hugo og alle som er glad i « vår frue» ville ønsket?
Endel foto av: https://pasrud.blogspot.com/2021/10/postkort-fra-paris.html